Kan taredyrking bli en stor næring?


Dette var overskriften på et foredrag som doktorgradsstipendiat Barbro Taraldset Haugland fra Havforskningsinstituttet hadde under Miljøkonferansen i forrige uke. Konferansen ble arrangert av Fagforbundet, i samarbeid med Havforskningsinstituttet og det var mange interessante foredrag, blant annet om tare.

Haugland jobber på stort prosjekt som heter ERA (Environmental Responses to Aquaculture) – som ser på effekter av fiskeoppdrett på økosystemet og tar sin doktorgrad på potensielle effekter utslipp fra fiskeoppdrett kan ha på tareskog. Per nå har hun ingen konkrete resultater hun kan dele da de er under analysering og kvalitetssjekk. Men hun nevner at man ser en tendens til at det er mer påvekst på stortaren i nærheten av oppdrettsanlegg, og også at hydrogen peroksid (som blir brukt bl.a. som lusemiddel) viser seg å ha en negativ effekt på sukkertare, men til hvilken grad og hva det har å si for taresamfunnet er fremdeles usikkert. Barbro har også god kunnskap innen feltet makroalger.

Som godt kjent så har vi i Norge lange tradisjoner med høsting av tang og tare, og Søl ble brukt i vikingtiden for å unngå skjørbuk. Stortaren ble tatt i bruk i senere tid, og ble tørket og brukt som gjødsel, eller brent der asken ble brukt til produksjon av såpe, glass eller som medisin.

I 2016 ble det høstet tang og tare i Norge av en total verdi på 42 millioner kroner. Det er hovedsakelig høsting av stortare (Laminaria hyperborea) som utgjør ca 150.000 tonn der alginat er hovedproduktet. Det blir høstet ca 10-20.000 tonn grisetang (Ascophyllum nodosum) som blir til tangmel.

Er høsting av tare helt uproblematisk? I følge Barbro er den mengden vi høster i dag mindre enn 1 prosent enn total biomasse av stortare langs kysten, og ser man på det som blir revet opp av stormer er det ca 30 %. Havforskningsinstituttet overvåker årlig tilstanden av tareskogene våre og effektene fra taretråling, og foreløpig ser vi ikke store negative påvirkninger. Geografien langs kysten vår er kupert, så det begrenser seg også selv, at det ikke er mulig å høste «for mye» i et felt.

Barbro Haugland er opptatt av bærekraft, og jeg spør henne om dyrking av makroalger er bærekraftig. – Vi vet ikke 100 % sikkert per i dag hvordan dette kan påvirke økosystemet. Potensielle faktorer som kan påvirke negativt er at taren kan skygge for andre arter og om taren står for lenge kan den slippe biomasse. Men, vi kan i alle fall si at oppdrett av tare har mest sannsynlig mindre negativ påvirkning på miljøet enn fiskeoppdrett, legger Barbro til.

Produksjon av tare har mange ulike produktmuligheter. Bioethanol, mat, dyrefôr, gjødsel, ingredienser, medisiner. Hvilke produkter Barbro har mest tro på er vanskelig å svare på. Alginat er et spennende produkt som det finnes et marked for i dag. Barbro sin store drøm er om tarebiomasse kan være ingrediens i produkter der olje blir brukt i dag. Kanskje blir det mulig på sikt!

Når det gjelder kritiske faktorer for at produksjon av tare kan bli en stor næring, nevner Barbro at næringen per i dag er altfor arbeidsintensiv til at den er lønnsom. Her må det utvikles ny teknologi for at bl.a. dyrking og høsting skal bli mer effektiv. En annen faktor som kan bli kritisk er tilgang på areal. Politikere snakker varmt om satsingen på havet, bioøkonomien osv… vi har nok areal langs kysten vår, men er det vilje til å sette av nok areal til flere anlegg på 100 dekar? Dette er per i dag usikkert. Foredling er også en flaskehals og man trenger ny kunnskap og ny teknologi for å få en økonomisk bærekraftig næring. Ikke minst er det viktig at selve produktet er bra, at man kan levere en god og standardisert kvalitet, og at man får til selve produksjonen.

Som siste slide i presentasjonen sin viser Barbro en oversikt over produksjon i sjøvann i Norge og globalt. I Norge dominerer laks og ørret fullstendig, 98,9 av produksjonen er disse artene. Andre arter som skjell, krepsdyr, makroalger er mikroskopisk. Globalt utgjør makroalger 49 %, skjell 31 %, fisk 11 % krepsdyr 8 %, altså et helt annet bilde enn i Norge.

Så – hva bør vi satse på i framtiden? Hva bør være framtidens mat…? Om Barbro får bestemme, så bør man også satse mer på lavtrofiske arter i tillegg til fiskenæringen, som for eksempel dyrking av makroalger forutsatt at vi får nok areal og utvikler gode metoder for å kunne produsere nok volum.

Se Barbro T. Haugland sin presentasjon her.

RECENT POST
  • Facebook Social Icon