Tare er ikke bare tare!


Tror du kanskje at all tare, eller brunalger, er helt lik? Da bør du lese denne artikkelen. Det finnes ca. 200 arter i vår marine flora, mens det totalt er kjent ca. 1500 arter. De fleste arter hører til i kalde havområder. De store tang- og tareartene er brunalger, og disse er kvantitativt dominerende (som biomasse) i norske farvann. De ulike artene har ulik næringsprofil og dette ble nøye undersøkt før man valgte hvilke arter man ville prøve å kultivere i Norge. Seniorrådgiver Lill-Ann Gundersen har lang erfaring innen mat og ernæring og har gjennom flere år og analyser skaffet seg en solid kompetanse innen tare-feltet.

- De fleste arter kan spises, brukes i, eller som tilbehør de fleste retter, som ingrediens i matprodukter vi allerede er kjent med, eller som krydder, forteller Lill-Ann. Som alle andre grønnsaker har de ulike sortene forskjellige egenskaper og forskjellig næringsinnhold. Tare inneholder blant annet sunne mineraler, vitaminer, proteiner og fiber. Men som med all annen mat kan råvarer eller matprodukter som i utgangspunktet er sunne å spise bli det motsatte dersom inntaket overdrives.

Forholdene langs norskekysten, er velegnet for dyrking av tare til mat av høy kvalitet. Foreløpig er det sukkertare og butare som dyrkes for kommersielle formål i liten skala i Norge i dag. Denne nye næringa er i sin spede begynnelse, men i vekst. Det pågår en rekke forsknings- og utviklingsprosjekt på området. I løpet av de siste 3 – 4 årene er det blant annet utført en rekke analyser på sukkertare og butare både fordi dyrkeren skal lære å kjenne sin egen råvare, men ikke minst fordi alle som driver virksomhet på næringsmiddelområdet står ansvarlig for at produktene er helsemessig trygge å spise.

I løpet av en periode fra og med fra 2015 og ut 2017, var Lill-Ann Gundersen blant annet prosjektleder for et FoU prosjekt delfinansiert av Regional Forskingsfond Vest og Skattefunn. Seaweed AS var prosjekteier. I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført et omfattende arbeid i samarbeid med prosjektpartnerne; SINTEF Ocean AS, Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES), og Nofima AS. Seaweed AS deler noen av prosjektresultatene gjennom denne artikkelen.

Foruten målene om å få etablert tilpassede dyrkningsmetoder og muliggjøre effektiv, trygg og bærekraftig produksjon gjennom å finne egnede prosesseringsmetoder, var det et viktig mål å analysere og vurdere dyrket tare med hensyn til risikofaktorer slik som jod, fremmedstoffer og mikrobiologi. Dette for å sikre helsemessig trygge råvarer og matprodukter. I løpet av prosjektet ble det tatt ut prøver av dyrket tare før og under høstsesongen over en periode på tre år. I tillegg ble det tatt ut noen prøver av villhøstet fingertare og enkelte tangarter.

- Alle algeprøvene viste høye konsentrasjoner av jod sammenliknet med annen sjømat og andre matvarer. Vill fingertare har høyeste verdier med rundt 1000 mg/kg våtvekt, mens dyrket fingertare og sukkertare har mellom 400 og 600 mg/kg våtvekt. Butare lå langt lavere med verdier under 200.

Kadmium i prøvene av dyrket tare var lave. Med unntak av fingertare lå uorganisk arsen forholdsvis lavt med høyeste verdi på 0,04 mg/kg i sukkertare. Dette er på linje med skjell, snegler og krabbe. For både dyrket og vill fingertare fra april og mai var derimot verdiene svært høye, mellom 8 og 11 mg/kg. Dette var en av årsakene til at Seaweed AS valgte å se bort fra dyrking av fingertare de siste to årene i prosjektet. Det ble forøvrig funnet svært lave nivåer av organiske miljøgifter i den dyrka taren.

Når det gjelder essensielle mineraler så inneholder bu- og sukkertare både jern, kalsium, magnesium og sink, selen og kalium.

Med hensyn til mikrobiologisk kvalitet, kan det generelt konkluderes med at tare fra Seaweed AS kan sammenlignes med frukt og grønnsaker når det gjelder total mengde av bakterier på ferske produkter. Man bør imidlertid være oppmerksom på at det ble påvist presumptive Bacillus spp og andre aerobe og anaerobe sporedannere på varmebehandlet, prosessert, frosset tare. Antallet varierte, men konsentrasjonene var gjennomgående lave. Tilstedeværelsen av disse utgjør en mulig utfordring for mattryggheten i tilfeller der kjøleregimet ikke er optimalt. Det ble ikke påvist andre potensielt patogene bakterier på ubehandlet tare.

- Så langt er det ikke etablert grenseverdier for innhold av tungmetaller eller organiske miljøgifter i makroalger, og dermed er det opp til bedriftene å vise at produktene er trygge for forbrukerne. Det samme gjelder mikrobiologi. Basert på resultatene fra prosjektet kan det imidlertid konkluderes med at dyrket sukkertare og butare fra Seaweed AS er helsemessig trygge å spise. Men siden konsentrasjonen av jod er forholdsvis høy i sukkertaren, og noe lavere i butaren, vil derfor Seaweed AS gi anbefalinger om måltidsstørrelser for å redusere risiko for mulig helsefare. Jod er et viktig mineral som kroppen har behov for, poengterer Lill-Ann Gundersen. Anbefalte måltidsstørrelser og hvordan jodinntaket er blir nå undersøkt gjennom et prosjekt som ledes av Arne Duinker hos Havforskningsinstituttet. Status for prosjektet og foreløpige funn vil medlemmene i Norsk Taredyrkerforening få høre mer om denne uken på et møte.

Næringsinnholdet i taren kan variere med vekstforhold, prøvetakingstidspunkt, og forhold rundt selve prøvetakinga og analysemetode. Mellom medlemmene i Norsk Taredyrkerforening er det blitt utvekslet analyseresultater mellom flere av dyrkerne. Prøveuttakene ble foretatt i høstperioden (april-mai). Basert på dette tallmaterialet er det liten sannsynlighet for at næringsinnholdet i henholdsvis butare og sukkertare har store variasjoner langs kysten mellom Hordaland og Nordland. Dette arbeidet pågår fortsatt i regi av Norsk Taredyrkerforening.

Foreløpige konklusjoner er at tare ikke kan anses som en enhetlig gruppe, og det er stor variasjon mellom de ulike artene. Det pågår forskning og testing når det gjelder næringsinnhold og ernæring og vi oppfordrer alle til å følge med på dette spennende matproduktet.

RECENT POST
  • Facebook Social Icon